Is it the changes in our society that lead to constant development in ICT, or is it the development in ICT that continue to develope our society and give us new opputunities?
Today we live in a ineractive world where we constantly take part in new developments. For many of us, the changes happen so fast that it is hard to capture everything.
We know more about different cultures around the world today, than we did thirty years ago. We can also spread different information to the entire world by using different parts of the media. The world is going through a globalisation where communication with different part of the world is common, at the same time as certain cultures seem to lose distinctive qualities. As norms and values changes with our societies, new cultures occur. Many people, especially the old ones, tend to feel that they lose control in a changing society.
The opptunity to experience a global community is a highly dicussed topic and we can discuss however a globalisation will increase the global soidarity.
I think it is interesting to see how the technology contribute to a global community. An increasing global community can be done by for expample confereces through the internet, and also I believe that giving important messages through music, like here with "Playing For Change, Peace Through Music" can increase a global feeling.
søndag 18. april 2010
fredag 16. april 2010
Informasjonssamfunnets etiske dimensjon
Er det ikke fantastisk at vi kan dele "alt" med hjelp fra informasjonsteknologi?
Gjennom det informasjonssamfunnet vi lever i kan vi legge ut og informere om oss selv, andre, om ting som betyr noe for oss osv.
Bruken av IKT stiller der med også krav til hvordan vi ivaretar og forholder oss til alle muligheter dette gir.
I skolen må lærene være bevist på hva de vil oppnå med bruken av f.eks internett i forbindelse med ulike prosjekter. Jeg hørte et eksempel for noen år siden ( skolen har siden det begrenset hvilke type sider elevene kan søke opp)der elever på mellomtrinnet jobbet med planet systemet og skulle finne stoff om blant annet Mars og Venus. Når dette ble skrevet inn i søkefeltet fikk elevene opp nokså mange treff som dreide seg om helt andre ting enn planetsystemet. Bruk av IKT i skole stiller også krav om foreldresamarbeid. Hva kan f.eks skolen bruke av bilder på en hjemmeside?
Vi har mange nettsamfunn som inviterer brukerne til å legge ut mye informasjon om seg selv. Hvem er det som til slutt sitter med opplysningene og kan de nyttegjøre seg disse opplysningen på en måte som kan skade oss?
Barn læres opp til å bruke informasjonsteknologi fra de er nokså små. Vi følger med og etterhvert som de behersker selv er vi kanskje ikke like påpasselige lengre. Det dreier seg særlig om bruk av mobiltelefoner og data. Hva lærer vi de om å vurdere hva som er greit å legge ut? Hva lærer vi de om å legge ut opplysninger om venninnen de ble sur på i dag?? Vi vet at mye mobbing skjer gjennom bruk av f.eks SMS og gjennom nettsamfunn og blogger der opplysninger legges ut. Det er viktig at barna læres opp til å bruke de ulike medier på måter som ikke skader de selv eller andre på noe vis.
Barnevakten er en organisasjon som gir råd, særlig rettet mot froeldregruppa, om barn og bruk av media. Her finner du mange nyttige tips, informasjon og nyttige lenker. Medietilsynets Trygg bruk jobber for trygg bruk av digitale medier for barn. De har lansert øvelser som er rettet inn i mot aldersgruppen 8 - 15 år. Fokuset er digital kompetanse i henhold til kunnskapsløftet - og et kildekritisk blikk.
Likeledes ser vi hvordan personer legger ut bilder og annet stoff fra for eksempel turer de har vært på i forbindelse med jobb. Hvordan ville du likt at læreren la ut bilder på facebook der din unge er med i forbindelse med en skoletur?
Er du forsiktig med å legge ut bilder og annen informasjon som egentlig ikke er viktig for andre?
Gjennom det informasjonssamfunnet vi lever i kan vi legge ut og informere om oss selv, andre, om ting som betyr noe for oss osv.
Bruken av IKT stiller der med også krav til hvordan vi ivaretar og forholder oss til alle muligheter dette gir.
I skolen må lærene være bevist på hva de vil oppnå med bruken av f.eks internett i forbindelse med ulike prosjekter. Jeg hørte et eksempel for noen år siden ( skolen har siden det begrenset hvilke type sider elevene kan søke opp)der elever på mellomtrinnet jobbet med planet systemet og skulle finne stoff om blant annet Mars og Venus. Når dette ble skrevet inn i søkefeltet fikk elevene opp nokså mange treff som dreide seg om helt andre ting enn planetsystemet. Bruk av IKT i skole stiller også krav om foreldresamarbeid. Hva kan f.eks skolen bruke av bilder på en hjemmeside?
Vi har mange nettsamfunn som inviterer brukerne til å legge ut mye informasjon om seg selv. Hvem er det som til slutt sitter med opplysningene og kan de nyttegjøre seg disse opplysningen på en måte som kan skade oss?
Barn læres opp til å bruke informasjonsteknologi fra de er nokså små. Vi følger med og etterhvert som de behersker selv er vi kanskje ikke like påpasselige lengre. Det dreier seg særlig om bruk av mobiltelefoner og data. Hva lærer vi de om å vurdere hva som er greit å legge ut? Hva lærer vi de om å legge ut opplysninger om venninnen de ble sur på i dag?? Vi vet at mye mobbing skjer gjennom bruk av f.eks SMS og gjennom nettsamfunn og blogger der opplysninger legges ut. Det er viktig at barna læres opp til å bruke de ulike medier på måter som ikke skader de selv eller andre på noe vis.
Barnevakten er en organisasjon som gir råd, særlig rettet mot froeldregruppa, om barn og bruk av media. Her finner du mange nyttige tips, informasjon og nyttige lenker. Medietilsynets Trygg bruk jobber for trygg bruk av digitale medier for barn. De har lansert øvelser som er rettet inn i mot aldersgruppen 8 - 15 år. Fokuset er digital kompetanse i henhold til kunnskapsløftet - og et kildekritisk blikk.
Likeledes ser vi hvordan personer legger ut bilder og annet stoff fra for eksempel turer de har vært på i forbindelse med jobb. Hvordan ville du likt at læreren la ut bilder på facebook der din unge er med i forbindelse med en skoletur?
Er du forsiktig med å legge ut bilder og annen informasjon som egentlig ikke er viktig for andre?
Informasjonsflyt
“We live in a world where there is more and more information, and less and less meaning”
Jean Baudrillard, (2006), Simulacra and Simulation, University of Michigan Press
Vi kan i dag omgi oss daglig med inntrykk fra uttallige ulike medier. Å bo på hver sin kant av jordkloden gir i dag helt andre muligheter for kommunikasjon og oppdatert informasjon enn bare noen år tilbake.
Denne muligheten gjør at vi får massiv informasjon som vi selv filtrerer og selekterer etter hva vi selv oppfatter som viktig og nødvendig. Informasjonsflyten går raskt og nyhetene som var ferske til morgenen er blitt gamle til kvelds. Aviser sliter med lesertall, og det er vel ikke rart da nyheter allerede er kjent for de fleste når avisen går i trykken. Nyhetskanaler i TV og radio har sendinger døgnet rundt og sender siste nytt til enhver tid, samtidig som aviser og andre nyhetsformidlere sprer de siste utviklingene til enhver tid gjennom internett.
Media har stor makt og innflytelse over hvike nyheter som sendes ut. Hvordan velger de å vinkle sitt nyhetsstoff? Og hvordan påvirker de våre kulturer?
Nyheter kommer like fort ut enten det er i Norge, Afrika eller Amerika. Når jeg skriver dette innelegget er en av de store nyheten hvordan asken fra et vulkanutbrudd på Island for to dager siden seter en stopper for flytrafikken i mange land. Her ser du VG sin vinkling. CNN har denne headinge, BBC finner du her. Og på Island handler selvfølgelig nyhetene om vulkanutbruddet og om asken som nå driver over store deler av Europa. Men nyhetsformidlene velger selv hvilket fokus de setter på sine saker.
Her kan du se vinklingen Lørdagsrevyen i NRK hadde, lørdag 17.april.
Mange synes det blir for mye informasjon og forholder seg passivt - "det går inn ett øre og ut det andre". Fører denne informasjonsflyten til at vi ikke lenger "berøres" av det som skjer? Går vi bare å vente på neste hendelse? Hvordan skal vi ta noe innover oss når det er glemt i morgen, og en ny stor sak skal berøre?
Når vi drar på vår lille enkle hytte, er stillheten fra informasjonssamfunnet stor. Formidlingen er de samtalene som vi har med hverandre, samt ei nyhetssending fra en gammel batteridrevet radio som slås på i løpet av dagen. Å ha mulighet til å trekke seg vekk fra hverdagens mas fra alle kanter: ikke kunne sjekke facebook, eller se hva som er på nyhetsformidlernes forsider. Dårlig mobildekning gjør det vanskelig å nå oss - kom heller på besøk ;) På hytta har vi vår egen kultur skapt av våre ønsker om hvordan vi vil ha vår fritid.
Jean Baudrillard, (2006), Simulacra and Simulation, University of Michigan Press
Vi kan i dag omgi oss daglig med inntrykk fra uttallige ulike medier. Å bo på hver sin kant av jordkloden gir i dag helt andre muligheter for kommunikasjon og oppdatert informasjon enn bare noen år tilbake.
Denne muligheten gjør at vi får massiv informasjon som vi selv filtrerer og selekterer etter hva vi selv oppfatter som viktig og nødvendig. Informasjonsflyten går raskt og nyhetene som var ferske til morgenen er blitt gamle til kvelds. Aviser sliter med lesertall, og det er vel ikke rart da nyheter allerede er kjent for de fleste når avisen går i trykken. Nyhetskanaler i TV og radio har sendinger døgnet rundt og sender siste nytt til enhver tid, samtidig som aviser og andre nyhetsformidlere sprer de siste utviklingene til enhver tid gjennom internett.
Media har stor makt og innflytelse over hvike nyheter som sendes ut. Hvordan velger de å vinkle sitt nyhetsstoff? Og hvordan påvirker de våre kulturer?
Nyheter kommer like fort ut enten det er i Norge, Afrika eller Amerika. Når jeg skriver dette innelegget er en av de store nyheten hvordan asken fra et vulkanutbrudd på Island for to dager siden seter en stopper for flytrafikken i mange land. Her ser du VG sin vinkling. CNN har denne headinge, BBC finner du her. Og på Island handler selvfølgelig nyhetene om vulkanutbruddet og om asken som nå driver over store deler av Europa. Men nyhetsformidlene velger selv hvilket fokus de setter på sine saker.
Her kan du se vinklingen Lørdagsrevyen i NRK hadde, lørdag 17.april.
Mange synes det blir for mye informasjon og forholder seg passivt - "det går inn ett øre og ut det andre". Fører denne informasjonsflyten til at vi ikke lenger "berøres" av det som skjer? Går vi bare å vente på neste hendelse? Hvordan skal vi ta noe innover oss når det er glemt i morgen, og en ny stor sak skal berøre?
Når vi drar på vår lille enkle hytte, er stillheten fra informasjonssamfunnet stor. Formidlingen er de samtalene som vi har med hverandre, samt ei nyhetssending fra en gammel batteridrevet radio som slås på i løpet av dagen. Å ha mulighet til å trekke seg vekk fra hverdagens mas fra alle kanter: ikke kunne sjekke facebook, eller se hva som er på nyhetsformidlernes forsider. Dårlig mobildekning gjør det vanskelig å nå oss - kom heller på besøk ;) På hytta har vi vår egen kultur skapt av våre ønsker om hvordan vi vil ha vår fritid.
Abonner på:
Innlegg (Atom)